Oppveksten min på Holmlia var ingen dans på roser, men hva så? Holmlia er verken en gettofisert bydel eller blendahvit
MARTE MICHELET, Mala Naveen og Thomas Hylland Eriksen har en ting til felles: de ville helst at makkverket til Norges ufrivillige svar på Borat, Christopher Owe, aldri ble sendt på TV.
Jeg spør dere alle tre, hva mener dere med at ytringsfriheten er hellig? Det er på grunn av ytringsfriheten at dere kan, om dere ønsker det, gå ut og kalle Owes dokumentar for makkverk, drite ham fullstendig ut, kle av ham alle klærne og rope ædda bædda for noe bæsj du har laget. Mala Naveen blir redd, Marte Michelet er sint, og Hylland Eriksen snakker om den hellige ytringsfriheten.
Når ble ytringsfriheten hellig her? OG HVA ER egentlig greia med at folk ute i bygdene må tro det ene og det andre om Holmlia etter «Naive Norge», Christopher Owes personlige dokumentar som ble sendt på TV2?
Unnskyld at jeg spør, men bor det bare idioter på bygdene i Norge?
Nå har jeg turnert en del rundt i Norge i en sjuårsperiode, flydd Widerøe mellom alle U- og V-daler, reist med tog, båt og bil til de minste tettstedene og møtt svært mange oppegående folk som gjør mer for sitt nærmiljø, flyktningmottak, og har mer internasjonal fokus enn Christopher Owe ville ha klart i løpet av et helt liv.
OPPVEKSTEN MIN på Holmlia var ingen dans på roser, men hva så? Holmlia er verken en gettofisert bydel eller blendahvit.
Pedofile som blotter seg for unger som knapt kan norsk, den hvite gamle heksa som roper «skitne, svarte horunge» til mindreårige barn hver gang de glemmer seg og leker i nettopp hennes oppgang, den heilnorske alenemoren med rosa eplekinn og medlem av Jehovas vitner som gir en kraftig ørefik til den pakistanske naboungen som tilfeldigvis leker med dokkene sine på hennes del av hagen, alt dette er herlige norske minner fra min barndoms dal.
Enkelte av nordmennene på Holmlia var de verste til å henge ut barn. Hvorfor de var det? Av feighet. De snakket bak ryggen på de voksne innvandrerne, men barna? Dem var de ikke redde. Dem kunne de spytte etter, si hva som helst til. Da var disse norske rasistene modige. Som tenåringsjente viste det seg at det var nå innvandrerne skulle blotte sine verste sider. Da skulle man kontrolleres, eies, ropes «hore» etter om man ikke oppførte seg. Krenkes, nedverdiges og mobbes ut av friheten til å være seg selv. Være et fritt menneske.
ER DET DISSE tingene det skal være så innmari vanskelig å ta opp? Vel, velkommen etter. Det er det ikke. Noora Noor, Kadra og undertegnede er alle jenter fra Holmlia. Vi har alle spist mye kebab, gir faen i matlukt og at naboen snakker høyt, og likevel tatt opp det som er vanskelig å snakke om i det flerkulturelle Norge. Vi er alle blitt truet med vold, og slått tilbake. Dette er bare tre av oss. Det finnes haugevis av andre, for ikke å snakke om alle de som fortsatt går på ungdomsskolene i Bydel Søndre Nordstrand, der det bare er snakk om noen år før det smeller til med meldinger. Hva har skjedd med at vi alle tre er blitt forsøkt hengt ut som horer? Vi ler av det. Og vi ler jævlig godt av det. Hva er det dere innbiller dere?
Hvis datteren din ikke lærer å kvesse klørne på Holmlia, hvor i helvete skal hun lære det? På Ibiza, drita full, gruppevoldtatt av 15 briter og hjernen most av ecstasy?
Ingen jente skal bli krenket på den måten nordmenn flest har glemt at mennesket er i stand til. Nettopp derfor blir det så ynkelig å dra til torgs en kamp, mot sjåvinismen, som offer. PÅ SØNDRE NORDSTRAND, og bare hold kjeften på dere, småborgerlige u-pamper fra Nordstrand som ikke tåler å bli sammenliknet med Holmlia, på Holmlia er det sprengkraft. De nordmennene som har engasjert seg i Holmlia Nærmiljø vet det. De har ingen planer om å flytte fra Holmlia, de ser menneskene, barna, og framtida som ligger der, i stedet for å henge seg opp i gruppekonflikter. Det er fra Holmlia de vil komme, de som kjenner Norge og de utfordringene landet er på vei mot, aller best. Holmlia må i dag være den mest barnerike bydelen i hele landet.
Ser du barna som leker der i dag, ser du at det er de som er landets framtid.
En fotograf som har reist og jobbet verden rundt, sitter og griner i sitt eget dokudrama fordi naboen kjefter drapstrusler mot han. Verken pakistanere, indere, somaliere eller nordmenn skal finne seg i naboer som oppfører seg som ondskapsfulle idioter.
MAN SKAL IKKE finne seg i å bli umyndiggjort av folk med psykopatisk atferd, som om de var ploppet ut av Gudfaren. Men Holmlia er langt forbi fargerikt fellesskap. Holmlia er fargeblindt fellesskap.
Når Christopher Owe intervjuer en av Holmlias mest moderne og engasjerte unge pakistanske familier, og later som de har fått inn en pervertert æresfølelse inn med morsmelken, det er da han mister all troverdighet.
En stolt bydel tåler mange personlige beretninger. En stolt bydel tåler tullinger som løper rundt med kamera. Det en stolt bydel ikke skal tåle, er drapstrusler, vold, og kommentatorer som roper sensur.
Kanskje har Ola Potet flere historier å fortelle, og som kan avsløre seg selv. Ikke la intellektuelle med innvandrerbakgrunn kjede vettet av seg med ja-folk og nikkere rundt seg. La også dem bryne seg og analysere «de andres blikk» som dere norske samfunnsvitere digger.
Skjønner dere, det er ikke bare Holmlia, men hele Norge som lukter. Og det lukter deilig vondt. Enten det er rakefisk eller karri.
Måtte det komme mange personlige beretninger i 2007 til dannelse for oss alle.
Godt Nytt år.
Jeg spør dere alle tre, hva mener dere med at ytringsfriheten er hellig? Det er på grunn av ytringsfriheten at dere kan, om dere ønsker det, gå ut og kalle Owes dokumentar for makkverk, drite ham fullstendig ut, kle av ham alle klærne og rope ædda bædda for noe bæsj du har laget. Mala Naveen blir redd, Marte Michelet er sint, og Hylland Eriksen snakker om den hellige ytringsfriheten.
Når ble ytringsfriheten hellig her? OG HVA ER egentlig greia med at folk ute i bygdene må tro det ene og det andre om Holmlia etter «Naive Norge», Christopher Owes personlige dokumentar som ble sendt på TV2?
Unnskyld at jeg spør, men bor det bare idioter på bygdene i Norge?
Nå har jeg turnert en del rundt i Norge i en sjuårsperiode, flydd Widerøe mellom alle U- og V-daler, reist med tog, båt og bil til de minste tettstedene og møtt svært mange oppegående folk som gjør mer for sitt nærmiljø, flyktningmottak, og har mer internasjonal fokus enn Christopher Owe ville ha klart i løpet av et helt liv.
OPPVEKSTEN MIN på Holmlia var ingen dans på roser, men hva så? Holmlia er verken en gettofisert bydel eller blendahvit.
Pedofile som blotter seg for unger som knapt kan norsk, den hvite gamle heksa som roper «skitne, svarte horunge» til mindreårige barn hver gang de glemmer seg og leker i nettopp hennes oppgang, den heilnorske alenemoren med rosa eplekinn og medlem av Jehovas vitner som gir en kraftig ørefik til den pakistanske naboungen som tilfeldigvis leker med dokkene sine på hennes del av hagen, alt dette er herlige norske minner fra min barndoms dal.
Enkelte av nordmennene på Holmlia var de verste til å henge ut barn. Hvorfor de var det? Av feighet. De snakket bak ryggen på de voksne innvandrerne, men barna? Dem var de ikke redde. Dem kunne de spytte etter, si hva som helst til. Da var disse norske rasistene modige. Som tenåringsjente viste det seg at det var nå innvandrerne skulle blotte sine verste sider. Da skulle man kontrolleres, eies, ropes «hore» etter om man ikke oppførte seg. Krenkes, nedverdiges og mobbes ut av friheten til å være seg selv. Være et fritt menneske.
ER DET DISSE tingene det skal være så innmari vanskelig å ta opp? Vel, velkommen etter. Det er det ikke. Noora Noor, Kadra og undertegnede er alle jenter fra Holmlia. Vi har alle spist mye kebab, gir faen i matlukt og at naboen snakker høyt, og likevel tatt opp det som er vanskelig å snakke om i det flerkulturelle Norge. Vi er alle blitt truet med vold, og slått tilbake. Dette er bare tre av oss. Det finnes haugevis av andre, for ikke å snakke om alle de som fortsatt går på ungdomsskolene i Bydel Søndre Nordstrand, der det bare er snakk om noen år før det smeller til med meldinger. Hva har skjedd med at vi alle tre er blitt forsøkt hengt ut som horer? Vi ler av det. Og vi ler jævlig godt av det. Hva er det dere innbiller dere?
Hvis datteren din ikke lærer å kvesse klørne på Holmlia, hvor i helvete skal hun lære det? På Ibiza, drita full, gruppevoldtatt av 15 briter og hjernen most av ecstasy?
Ingen jente skal bli krenket på den måten nordmenn flest har glemt at mennesket er i stand til. Nettopp derfor blir det så ynkelig å dra til torgs en kamp, mot sjåvinismen, som offer. PÅ SØNDRE NORDSTRAND, og bare hold kjeften på dere, småborgerlige u-pamper fra Nordstrand som ikke tåler å bli sammenliknet med Holmlia, på Holmlia er det sprengkraft. De nordmennene som har engasjert seg i Holmlia Nærmiljø vet det. De har ingen planer om å flytte fra Holmlia, de ser menneskene, barna, og framtida som ligger der, i stedet for å henge seg opp i gruppekonflikter. Det er fra Holmlia de vil komme, de som kjenner Norge og de utfordringene landet er på vei mot, aller best. Holmlia må i dag være den mest barnerike bydelen i hele landet.
Ser du barna som leker der i dag, ser du at det er de som er landets framtid.
En fotograf som har reist og jobbet verden rundt, sitter og griner i sitt eget dokudrama fordi naboen kjefter drapstrusler mot han. Verken pakistanere, indere, somaliere eller nordmenn skal finne seg i naboer som oppfører seg som ondskapsfulle idioter.
MAN SKAL IKKE finne seg i å bli umyndiggjort av folk med psykopatisk atferd, som om de var ploppet ut av Gudfaren. Men Holmlia er langt forbi fargerikt fellesskap. Holmlia er fargeblindt fellesskap.
Når Christopher Owe intervjuer en av Holmlias mest moderne og engasjerte unge pakistanske familier, og later som de har fått inn en pervertert æresfølelse inn med morsmelken, det er da han mister all troverdighet.
En stolt bydel tåler mange personlige beretninger. En stolt bydel tåler tullinger som løper rundt med kamera. Det en stolt bydel ikke skal tåle, er drapstrusler, vold, og kommentatorer som roper sensur.
Kanskje har Ola Potet flere historier å fortelle, og som kan avsløre seg selv. Ikke la intellektuelle med innvandrerbakgrunn kjede vettet av seg med ja-folk og nikkere rundt seg. La også dem bryne seg og analysere «de andres blikk» som dere norske samfunnsvitere digger.
Skjønner dere, det er ikke bare Holmlia, men hele Norge som lukter. Og det lukter deilig vondt. Enten det er rakefisk eller karri.
Måtte det komme mange personlige beretninger i 2007 til dannelse for oss alle.
Godt Nytt år.
