Hurra for det private

Stavanger Aftenblad Aftenbladet - 19.04.2010 - Side:
30 - Seksjon: Kultur - Del: B
Forfatter: Elisabeth Bie tekst

TV SHABANAS VALG Norsk dokumentar av Martin Rehman
Gaarder Vist under vignetten «Fakta på lørdag» på NRK1
lørdag kveld. Elisabeth Bie tekst

Personlig er bra, privat er det ikke.
Slik har reglene for god takt og tone og dannelse vært i den
norske medieoffentligheten i årevis. Så kom Karl Ove
Knausgård med sin seksbindsroman «Min kamp» i fjor, og
sa under lanseringen at hans mål med boken var å være
privat, men ikke personlig. Det provoserte. Skikkelig. Men
grenser er allerede flyttet.
Så når NRK-ansatte Martin Rehman Gaarder kommer med
en ekstremt privat hyllest til sin elskede kone Shabana
Rehman Gaarder i beste sendetid, føles det som en vakker
kjærlighetshistorie, og samtidig et unikt og ekte innblikk i
hvordan en av Norges mest kontroversielle
kulturpersonligheter de siste årene egentlig er og har det.
Kjente folk er fulgt med kamera bak scenen før, men ikke inn
i hverdagstraumene og private relasjoner. Unntaket er
realityserier med en klar agenda for å provosere og
underholde. Derfor får dokumentaren det vi definerer som
det «personlige» til å framstå som latterlig. For er ikke det
«personlige», når vi snakker om kjente mennesker, egentlig bare et selvregissert bilde av en person som byr
på seg selv - når og slik det passer ham eller henne?
Og når de har tillatt seg å være private, har det alltid blitt fulgt av den skinnhellige frasen «jeg står fram for å
hjelpe andre i samme situasjon». Det er fordi forakten for det private henger nøye sammen med jantelovens
«du skal ikke tro at du er noe». Du skal ikke tror at ditt privatliv er mer interessant en andres, du skal ikke tro at
noen bryr seg om ditt hverdagsliv.
«Shabanas valg» viser at det hverdagslige og private er mye mer interessant en det såkalt «personlige». Fordi
vi kjenner oss igjen på så mange plan, fordi det er ekte. Selvsagt er også dette redigert og prioritert, men det
føles ekte.
Også at en ektemann lager en hyllest til sin kone gir et unikt innblikk. Det er som om Martin Rehman Gaarder
sier: «Dette er kvinnen jeg elsker. Hun er full av feil og lyter, av og til kan jeg nesten ikke holde ut og leve med
henne. Men slik er jeg også. Jeg elsker henne uansett, og er takknemlig for at hun elsker meg tilbake».
Kan det bli mer romantisk enn det?
©Stavanger Aftenblad

REPRISE NRK 25 APRIL . Les også anmeldelsen på filmnettstedet :Montages

Kvinne og frihetshatere blant ungdommer

Mens flere unge er på banen og krever sine rettighter og protesterer mot tvang og fundamentalisme, får jeg fortsatt mobbe-eposter fra sinte kvinnehater som slenger ut sine grove personangrep med seksuelt obskøne ord eller trusler. Stort sett havner de i søppelkassen. Selv oppfatter disse seg som gode troende, og overlegne. I virkeligheten er det reinspikka fanatisme og forakt for grunnleggende menneskeretter de dyrker. Hvor kommer deres frustrasjon fra og hvorfor tror de det er helt ok å ikke bare dyrke sitt hat, men å angripe navngitte personer ? Kvinnehatet de representerer er et samfunnsproblem som vokser i Norge, og som blir stadig mer skamløs, ford de ikke engang gidder å skrive anonymt lenger. Heldigivis finnes også motkrefter mot slike holdninger . Denne unge mannen ( se meldingen under) tror tydeligvis det er å være en god muslim å slenge horemeldinger til en voksen gift kvinne under fullt navn er en helt ok handling. Og han inbiller seg at "kafir" dvs hedning er et skjellsord, og det i et fritt samfunn hvor man har rett til å velge sin livsstil. Har skolene sviktet totalt i hva et demokrati er og hvordan det fungerer, eller er dette en ukultur som handler om politisk Islam og volds og hat -aksept? For det er gjennomgående med disse mailene. Det er unge menn- de hengir seg til totalt underkastelse til en tro- og de hater kvinnefrigjøring og likestilling. En og annen kvinne kan også være avsender av slike eposter, og da er det ikke seksuell sjikane men bare ren forakt og trusler som de finner det for godt å formidle. All i God Tro selvsagt:-)
Slikt er ikke ok. Man kan le av det, slette meldingene og gå videre. Men disse holdningene og frekkheten i at de nå går lenger med sine personangrep..hva skal man gjøre med det? Offentliggjøring tror jeg er tingen.

Denne meldingen tikket inn på facebooken min igår: fra facebook profilen, : ISHAQ BIN HAMAD MOHAMMAD
Den er ikke av de verste jeg har mottatt, men at en person kontakter meg under fullt navn skjer ikke like ofte

Between You and Ishaq Bin Hamad Mohammad, studerer eller har studert Thor Heyerdahl vdg skole Larvik.
"Vi skulle hatt mange som bror Mohyeldeen i Norge. Han fortjener en pris pga hans fantastiske uttalelser! Synes egentlig synd på deg. Du vet ikke hva frihet er. Du tror at det å være HORE er den største friheten man kan få, så du gjør alt for å oppføre deg som en.Du skulle ikke hatt rett til å kalle deg muslim, din hykleriske kafira!"