Let`s talk about sex, baby

 DAGSAVISEN 2. desember blir ei ung jente sitert på at mange mødre ser på undertegnede som skrekkeksemplet på den frigjorte kvinnen. Det blir hevdet i artikkelen at innvandrerjenter risikerer å bli sendt til foreldrenes hjemland, for å skjermes mot uheldig påvirkning av ikke-ønskede forbilder. Derfor er det viktig å få fram forbilder av jenter som er mer på godfot med undertrykkende autoriteter, for å få lov til litt istedenfor ingenting.

Og hva skal de sendes hjem til? Lettkledde Bollywood-divaer, som er forbildene til storparten av de oversminkede og trangt kledde multiteknobabes i asiatiske storbyer, er sannsynligvis en større trussel mot foreldrenes verdier enn en norsk komiker. Å sende tenåringer oppvokst i Norge til et patriarkalsk helvete i en landsby er uansett barnemishandling.
Sitat: «Det er veldig typisk av media og nordmenn å trykke minoriteter som gjør opprør mot sin kultur til sitt bryst. Det virker som om de elsker at vi minoriteter oppgir våre verdier for deres,» sier artikkelens objekter, tre unge norske kvinner med røtter i henholdsvis Afrika, Pakistan og Vietnam.
Mistenkeliggjøring av medier og manglende tillit til det som blir omtalt som «norske» verdier, er gjennomgående i hele artikkelen. Temaet var min omtale av sex i avisspaltene, uten at dette var nærmere forklart.


JA VISST SNAKKER jeg mye om seksualitet. Det er nesten ingen som i likestillingens navn har snakket om den sykelige undertrykkingen av menneskets libido. Og det er direkte latterlig at enkelte reduserer dette til å dreie seg om å stille opp naken i Dagbladet, slik Dagsavisen presenterer temaet for jentene. Det er jo reaksjonene på slike handlinger som er interessante, fordi de avslører sadistiske og masochistiske holdninger hos dem som blir provosert av temaet.
Og dette er ingen spøk.
Konsekvensene av manglende åpenhet rundt dette temaet har ført til et forvrengt og menneskefiendtlig syn på våre seksuelle rettigheter. Seksuelle avvik og stadige angrep på hverandres fysiske grenser er et resultat av det som blir omtalt som «innvandrerverdier», men i realiteten er det kvelende og erkjennelseshindrende moralisme. Det er neppe hvite norske tradisjoner som har skapt det strenge regimet av sosiale og seksuelle restriksjoner i mange innvandrermiljøer. En hel generasjon mødre og døtre lever så godt som uten rettigheter, og uten selv den minste grad av individuell frihet. Frihet betyr at du som voksen selv bestemmer dine bevegelser, din klesdrakt, hvem du vil elske - uavhengig av hva familie, venner eller autoriteter måtte mene. Frihet betyr kjærlighet på tvers av etniske og religiøse skillelinjer, og retten til å definere og nyskape din kultur og identitet. Hvis alt dette er skrekkeksempler, så føles det helt fantastisk å være et skrekkeksempel.
MIN LIVSSTIL er ikke noe radikalt annerledes enn den unge kvinner i storbyer over hele verden har. Skrekken ligger nok mer i at foreldregenerasjonen i Norge har vært mye mer konservativ enn moderne og utdannede samtidsmennesker fra deres opprinnelige hjemland. Dette handler ikke om å være fornorsket eller et «ikon» som gjør opprør mot innvandrerverdier. Det handler om å leve et verdig liv som et fritt og selvstendig menneske i dagens Norge, med ansvar for sine egne handlinger, liv og framtid uansett hvilken bakgrunn du har. 

Det er kvinnenes stadige offervilje og deres hang til lydighet som er årsaken til at situasjonen har stagnert og regredert for mange ressurssterke kvinner. Å fremme maskulin omsorg, å ta vare på de eldre, å skjerme de unge mot et destruktivt seksuelt mønster - ingenting av dette behøver å være en motsetning til å være en fri og likestilt kvinne.
POPSTJERNEN Phung Hang fra gruppen Cape forteller om en oppvekst hvor hun som lillesøster til seks brødre måtte tolerere å stå på kjøkkenet, mens brødrene var ute og gjorde som de ville. - Men etter hvert har jeg lært å verdsette mine foreldres verdier, sier hun. Hvilke verdier da? At man har misforstått oppdragelsen av gutter og jenter, der resultatet ofte er rampete, frigjorte gutter med null respekt for autoriteter, og skoleflinke, lite selvhevdende jentunger som føler seg fremmedgjort. Det er et klassisk eksempel på at kvinner går inn i den tålmodige, forståelsesfulle rollen som familiens naturlige og utvalgte midtpunkt, på bekostning av deres egen integritet. Spørsmål: Er minoritetskvinnenes sosiale og seksuelle frigjøring ikke like alvorlig og viktig, fordi kvinnene selv ikke «ønsker» det? Skulle vi latt slavetida fortsette, fordi slavene fant det mer betryggende å ha herrer enn å bli fristilte? 

DAGSAVISENS INTERVJUOBJEKTER forteller meg at det er greit å være deltidslikestilt, så lenge det skjer i samsvar med det som er aksepterte fortidsnormer for kvinner og menn. Spe på med litt moderne stæsj i form av en karriere i tillegg til den tradisjonelle kvinnerollen, pluss noen fancy platåsko. I mine øyne avslører dette en hel haug av fordommer mot de verdiene vi egentlig snakker om, og som kvinnebevegelsen har stått for i årtier.
Likestillingskampen må skje på flere fronter og med flere metoder. At noen ønsker å gå sakte fram, er helt i orden. Men likestillingskampen har aldri blitt framskyndet fordi noen fant ut at det minst risikable er å gå sakte fram.