Attention Queens and frogs. En uautorisert blogg fra kvinnepanelets første møtte

Mandag sparket Kvinnepanelet i gang sitt første møte som varte i 6 timer på Hotel Opera. Hva vi får for det? 330 kr. i timen og gratis lunsj. Til sammen skal vi ha 4 møter frem til sommeren. Det er ikke mye man får gjort på fire møter og særlig ikke når lønna er 1980 kr pr møte. Bare mascaeren min koster det jo ( men den forsterker og forlenger vippene hvis man bruker den over 3 mnd). Vi blir ikke rike av dette, og skattebetalerne blir ikke fattigere. Det synes jeg er en skandale. Jeg gidder ikke å ta imot kjeft for å bruke skattebetalernes penger pga så lite. Da kunne de heller lagt panelmøte til et fancy spa-hotell , hvor hver kvinne fikk sin egen goodie-bag og vi kunne diskutere løsningene på verdensproblemer over en gin tonic, mens vi fikk knadd muskelknutene av underbetalt importert arbeidskraft☺
Hva angår paneler, seminarer og møter er jeg fortsatt fjortis. Its b-o-r-i-n-g.
Men etter å ha skrevet debattinnlegg i 10 år om likestilling og individets frihet så tenkte jeg : why not give this a try.

På slutten av dagen var jeg ikke i tvil om kvinnepanelets importance og behov. Vi måtte jo først gjennom den obligatoriske presentasjonsrunden. Der skulle alle i tillegg si noe om hvorfor de er engasjert i likestilling, og hva de ønsker å få ut av panelarbeidet.
Og fra da forsvant all disconnection til de ukjente stolte kvinnene, den ene amasonen etter den andre åpnet munnen og sang ut. Det var ikke pinlig, det var ikke overflatisk, det var ikke egoistisk slik kvinnesakskvinner stort sett blir hengt ut for å være. Jmf Aftenposten nettdebatt som stinker, regelrett stinker:-) (sick, yack etc) Kjipe mennesker med kjipe holdninger.

Det var sjenerøse og svært samfunnsbevisste kvinner som var to the point klar over strukturer og maktmisbruk. Hvert eneste menneske i dette fullstendig sjarmløse møterommet med vann og kaffe servering i ett hjørne, fortalte en historie, inkludert historien til leder Loveleen Brenna som vitnet om hva vi overhodet ikke skal akseptere i et fritt samfunn. De delte alle et engasjement som hadde et hovedfokus: hvordan gjøre samfunnet vårt til et bedre sted å være i for alle kjønn. Og fullstendig ærlig åpenhet om hva som var riv ruskende gærent, enten det var burka, kvinner som følte seg nødt til å jekke seg ned som damer av hensyn til andre i mannsdominerte arbeidsplasser, eller "felleshøl"-teenagers som ble diskutert.

En av kvinnene som ukentlig mottar drapstrusler sjokkerte når hun fortalte at hun i forrige uke ble slått ned på gaten av en voksen mann og fikk knust brillene sine. I dag gadd ikke politiet å følge henne til kvinnepanelets møte, fordi «hun selv var skyldig i å ha provosert miljøet». Jeg, og tre andre kvinner fulgte henne til taxi etter at dagen var over. Jeg måtte jo le, at kvinnepanelets møte blir avsluttet med at vi og ikke purken må følge en kvinne som er truet for å ha tenkt høyt i dagens Norge, fordi rettsikkerheten hennes ikke blir ivaretatt må være dagens egg. .

Norge har et rimelig bevisstløst forhold til rettsikkerheten til fritenkere. For hver truede fritenker er det tusenvis som holder kjeft. Og hva gjør det med et demokrati?

Jeg er sikker på at flere av historiene om traumer, om diskriminering , om latterligjøring, usynligjøring og utestengning like gjerne kunne ha blitt fortalt av menn. Men noen helt spesielle problemstillinger handlet om at kvinner blir utsatt for det de blir utsatt for fordi de er kvinner. Noe som var ganske oppmuntrende var at flere tok opp situasjonen til kvinner med en annen etnisk bakgrunn enn dem selv. Noe har skjedd på 10 år, folk velger solidaritet fremfor å se på de «fremmede» og godta undertrykking , overgrep eller holdninger man aldri hadde akseptert at en etnisk norsk kvinne ble utsatt for. Den politisk korrektheten i slike spørsmål er borte. Gone. Det har nådd et point of no return. En annen viktig konklusjon var at likelønnsdebatten og andre sentrale likestillingssaker uten vold som fellesnenver, ikke skulle glemmes. Samtidig som mer akutte angrep på kvinnerss liv og helse er og skal være i fremste rekke.
Kvinners egen dobbeltmoral i forhold til å slippe menn til på kvinnedominerte områder ble også nevnt.

Hvis kvinnepanelet skal make a difference så må de fokusere på nettopp hva som virkelig vil forandre og hva det er et sterkt behov for å reagere på. Å være et humant samfunn i konstant utvikling handler om å aldri stoppe å reagere. Og aldri si: du har selv skyld ...og dermed frata overgripere ansvar.

Leder Loveleen Brenna var ambisiøs, dyktig , veldig personlig og proff. Loveleen kan følges på twitter her :
Hun påpekte at vår felles sak, uansett bakgrunn, er å se på alle typer forkvaklede kvinnesyn og sjåvinisme i vårt samfunn som hindrer kvinners valg og bevegelsesfrihet, og diskutere det, fremfor å dele opp i oss og dem. Og fortsette likestillingsdebatten med menn om deres rolle, der flere menn nå er mer på banen enn noensinne tidligere i historien, og ta i mot menns solidaritet. Det gjelder både norske menn og menn som har stått frem i LIM og blant annet tatt opp familievold i æreskulturer. Brødre som banker opp søstre eller familiens menn som kontrollerer og eier kvinnekropper på tradisjonelt må snart bli en del av kvinneopprøret. Mer inngrep i privatliv for større personlig frihet og rettsikkerhet for kvinner og barn. En deltager fortalte også hvor viktig det var at menn viste solidaritet med feminister i Finnmark . Dette var under saken om voksne menn som var med å utvikle en kultur der purunge tenåringsjenter ble oppmuntret til å prostituere seg i bytte mot forbruksvarer. Kvinners solidaritet i mannsaken er selvfølgelig like viktig. Og jeg ser frem til at det også taes opp.

Ingen av oss ønsker å være lonely riders i denne prosessen, og i panelet er vi bare 30 mennesker som skal bidra med forslag til departementsfolka og sparke de i gang. Tvang, hets, trakassering, mobbing, når mennesker velger sin egen livsstil , partner, karriere, skal ikke lenger være noe som usynligjøres og bagatelliseres. Kvinner og barns rettsikkerhet engasjerte alle.

Kvinnepanelet får mulighet til å konkretisere hva som kan gjøres for å gjøre vårt samfunn mer likestilt og at det blir større aksept og rom for at folk velger sine egne liv slik de har rett til, uansett hva tradisjonelle kjønnsroller eller moderne forfall skulle presse dem inn i. Hvis panelet sammen med deres hjelp kommer i mål, er jeg sikker på at dette er noe som vil få både den utskjelte feministstaten Sverige og den mer polariserte, frisinnede og frihetselskende Danmark til å sperre opp øynene og se til oss.

Etter første møte satt i hvertfall jeg igjen med en positiv følelse av at kvinnepanelet har baller, og de har hairy mål! Watch out! Etter hvert skal også guttaboyzzz inviteres inn. Andre superviktige ting som ble sagt under kvinnemøtet var: women, ikke vent til dere blir 95 år med å gi faen. Og Gud er da f.. ikke mann, heller ikke kvinne, men transeksuell:-) . Dermed ble minoritet i minoriteten også et tema. Min hjertesak om å få Sephora til Norge, fikk jeg ikke tatt opp, sorry for det alle beauty-bloggers. Hvis dere fortsetter å våge å blogge og oute idioter på MMS hver gang de klår på dere som om kroppene deres var et felleseie på t-banen eller truer med å voldta dere på gaten, så skal jeg love å ta opp Sephora til Norge NÅ :-)

Ok folkz, har dere klart å lese helt ned hit skal jeg love å blogge mer om forslagene våre fra hvert møte fremover. Andre damer ville fokusert på andre viktige ting , les deres meninger og innlegg også , Kvinnepanelet har selvfølgelig opprettet en facebook gruppe, meld dere gjerne inn der, alle er velkomne til å delta i debatten og bidra med innlegg. Gjerne frogs from mannspanelet også☺ Ønsker du å melde dine innspill anonymt, gjør det i comment-feltet under her.
Neste møte blir 1 mars. Send gjerne inn tanker, reaksjoner, innspill, konstruktiv kritikk. Sletter all bitching så plz dont bother.