Sunday, August 21, 2011

Til Shabana fra en "sinna muslimsk jente"

Hei,
jeg husker jeg sendte deg en e-post for over ti år siden. Jeg var sinna. Hatet deg fordi du var en "dårlig" jente, dårlig rollemodell og jeg ville at du skulle pelle deg vekk fra det offentlige.
Du sendte meg e-post tilbake, hvor du fortalte pent hva du kjempet for. At kvinner skulle bli likestilt i det pakistanske miljø.
Ti år senere, og ti års erfaring rikere.
Jeg er ikke den samme idag. Da gikk jeg med hijab, religiøs overbevist om at du skulle til helvete. Idag er jeg kvinne som kjemper min stille kamp for å få de samme rettighetene som menn i vår kultur. Det du snakket omd en gang. Det var så lett å skylde på deg.
Jeg har en familie som forskjellsbehandler gutter og jenter. Jeg vil ikke gifte meg, og de skammer seg. Jeg vil fokusere på karriere, tjene penger, bli selvstendig næringsdrivende, kjøpe båt og seile rundt i hele verden. De ler av meg. - du er ingen gutt. - problembarn, bare gift deg så vi slipper å høre dritt fra folk. De vil tro at ingen vil spørre om hånden sin. - du er bare et ludder som er hjernevakset av nordmenn. - tror du at du er gutt? jenter skal være hjemme og skape familie.

Jeg ville ikke dette, fryktet denne tiden. Men de gir meg ingen andre muligheter: Jeg kommer til å skape det jeg ønsker og dra ut av dette landet. Så jeg slipper så få dritt fra dem og andre i miljøet. Slipper å se dem. I mellomtiden får jeg late som ingenting og bite i det sure eplet.

Dra langt herfra og aldri snu meg tilbake...

S.

10 comments:

  1. Synes selv dette er kjempesterkt. Håper at flere tar det opp. Fikk mail fra en gutt som slet med det samme. Dette er ressursterk ungdom som egentlig bare ønsker å være seg selv. Og når de rives i stykker slikt så mister ikke bare de seg selv, men landet mister også viktige personer som kunne ha drevet utviklingen videre. Det eneste som trøster nå er at de ikke er alene, og kanskje ved hjelp av mer offentlighet rundt dette vil finne styrke og støtte

    ReplyDelete
  2. Jeg har lenge hatt sans for Shabana i samfunnsdebatten fordi det er etter min mening stort behov for folk med innvandrerbakrunn som har evne og mot til ikke bare være kritisk mot såkalt etniske nordmenn, men også mot sine egne. Jeg har inntrykk av at debatter ofte dreier seg om enten kritikk av innvandrere, eller rent forsvar. Enten er man for, eller så er man imot. Frp er veldig flinke til å legge vekt på problemene rundt innvandrere, mens AP er flinke til å fokusere på toleranse for andres kultur og religion. Men realiteten er etter min mening et sted mellom. Det er problemer relatert til religion og det er problemer relatert til kultur og tradisjon og dette er gjerne vevd inn i hverandre som gjør det vanskelig for mange å sette fingeren på hvor. Her kan mange av dere opplyse oss andre uopplyste.
    Jeg hadde en pakistansk venninde for noen år tilbake som ble forlovet bort til fetteren sin, og jeg har i ettertid kommet frem til at tvangsgifting ikke alltid er det rette ordet for det, fordi det er gjerne en gradert "tvang" Jeg tror ofte jenter går med på arrangert ekteskap fordi det ligger en sterk følese av forpliktelse til det. Her velges ofte husfreden og aksept innen familien fremfor å følge hjertet. Hvis man stritter i mot blir det gjerne værre enn om man følger med strømmen. Derfor er det veldig viktig at kvinner tar debatten, kreve mer rettigheter og at deres fedre og brødre blir vant til at dere sier dem imot. Ser frem til det kommer flere av slike som deg i den offentlige debatten. Stå på ;)

    ReplyDelete
  3. Det er ikke lett for noen unge, i dagens samfunn og for ungdom som blir hindret av "æreskodekser" og foreldede sosiale mønstre, må det være enda verre.
    Et barn skal hjelpes frem og få støtte til å virkeliggjøre sine liv. Foreldre og andre skal ikke leve sine liv og sette sine interesser foran.
    Vi får snakke høyt om problemet fra alle hold.
    Med vennlig hilsen
    Mormor

    ReplyDelete
  4. Brevet berører kjente og såre strenger hos meg: For over 40 år siden ble jeg utstøtt av min etnisk norske familie fordi jeg valgte å gå ut av familiens livsmanuskript. (Og tatt til nåde igjen etter noen år, da jeg fikk en sønn ...)

    Takk til sinna muslimsk jente for mot og ærlighet, og til Shabana som lufter et viktig problem som ikke bare fins i innvandrermiljøene

    ReplyDelete
  5. I Norge skal folk selv få velge kursen for sine liv. Dypt tragisk at noen har det slikt! Langt i fra første gang jeg leser om slike presssituasjoner.

    Shabana, jeg tror du gjør en svært viktig "jobb" som formidler fra ungdommene og til storsamfunnet/ offentligheten.
    Mvh Arne DJ

    ReplyDelete
  6. Arzanne De Vitre VesthaugAugust 26, 2011 at 11:28 AM

    Den solidariteten Norges folk har vist på tvers av nasjonalitet, kultur og religion etter 22.08. er noe vi absolutt burde ta vare på og dyrke videre.

    Men det hadde vært høyst uheldig ikke å snakke om de kulturforskjellene som faktisk eksisterer mellom, for eksempel etniske nordmenn og norsk-pakistanere (eller andre innvandrer grupper). Å nekte å diskutere problemer som dette fordi man er redd for å bli stemplet «innvandrerfobisk» er å svikte disse unge mennesker som roper ut om hjelp. Om vi, både som innvandrere og nordmenn setter munnbind på oss selv, bidrar vi til mindre frihet, åpenhet og demokrati for de som trenger oss mest.

    ReplyDelete
  7. Kjære Shabana.
    Du tør si det offentlig når jeg ikke tør, jeg arbeider i det offentlige og møter familier hvor barna/ungdommene lider i det stille, de tør ikke tro på at de har et valg. Risikoen er for stor, ensomheten og trusler jeg ikke trodde eksisterte holder de tilbake. Jeg har sugd til meg litteratur og historier. Jeg har lyttet, stilt spørsmål og krevd svar. Ære: så sammensatt og satt i familiene. Benektende og likevel tilstede, et blikk kan være nok. Skammen skal opprettholdes.

    Virkligheten for jenter jeg har møtt er brutal og innimellom uhåndterlig. Jeg har lært mye, men kjenner meg motløs innimellom.

    Håper det blir en åpen og god dialog videre slik at alle som bor i Norge (og utenfor) får frihet til å velge selv. Og at vi som møter barn/ungdom/voksne har kunnskap og mot til å spørre, lytte, støtte, trygge og gi omsorg til de som trenger det.

    Takk Shabana for at du gir meg mot.

    ReplyDelete
  8. Jeg var bare 17 år gammel da jeg valgte friheten fremfor familie og alt! I dag er jeg 26 år, har min fast jobb, egen leilighet og lever akuratt som jeg vil.
    Fremdeles har jeg ingen kontakt med min familie og føler ikke for å ha det heller!
    Når ikke blir jeg respekter for den jeg er så hvorfor i alle dager skal jeg bruke energi og mitt liv på en slik familie?bedre å være ensom enn og bli behandelt uten respekt i et land som NORGE og ikke minst ÅR 2011! Vi mennesker er ikke skapt for å bli fratatt friheten.

    ReplyDelete
  9. Hi Shabana,
    Always liked reading about your comic escapades.
    Mooning on TV, Lifting the foundation of radical Islam, etc.
    Maybe also because I married another Shabana. Even tho we divorced she's still the mother of my daughter.
    She was the black sheep of her family and just left. But she got pulled back in and her 'external family' still don't 'know' she has a 11 yr old daughter.
    All that bollocks about shame etc.
    the main problem with 2nd generation pakistani kids is the subservance that is taught them from childhood.
    Kids also learn to lie or tell not quite truths so their parents don't go off on one.
    It's often foreign friends 'nordmenn' that make teenagers aware of a different life.
    But it isn't easier to let old habbits lie.

    Nice of the letter writer to update you.
    You deserve thanks for laughter and inspiration you give people, nordmenn, pakistani and all alike.

    Are any of your books in English?

    ReplyDelete