ISKALD MORALFILOSOFI

Det er ikke bare tiden, men også den moderne etikken som har løpt fra moralfilosofen Nina Karin Monsen.
Ingen mennesker kan velge sine foreldre. Det er det som er menneskenes lodd her i verden. Derfor plikter vi å skape en verden som behandler foreldre med omsorgs og kjærlighetsevne som likeverdige. Det gjelder adoptivforeldre, aleneforeldre, mor og far, og folk av samme kjønn. Den norske stat gjør nå det. Uansett hva rasister måtte mene om sterilisering av adopterte barn, eller homofobe måtte mene om å nekte å kalle homofile kjærlighetspar for familie med rett til assistert befruktning for å øke medlemmene av den.
Årets Fritt Ords prisvinner kan kunsten å kringkaste sin kritikk av staten på en særdeles surnet måte. Spørsmålet er ikke om hvorvidt moralfilosofen Nina Karin Monsen burde ha fått Fritt Ords pris eller ikke, spørsmålet er hvorfor har hun ikke fått den før nå?
Nina karin Monsen har en lang karriere som tenker bak seg. Og dette har Fritt Ord endelig anerkjent. De priser hele hennes karriere og inngrep i moraldebatten og ikke bare den senere tids fornærmelser mot mennesker som ikke passer inn i den tradisjonelle klassedelte, heterofile samfunnsorden. Hun deler samfunnet inn etter ærbar og æresløs mer enn hva som er autentisk og ekte.
Moderne etikk og menneskesyn vurderer individet som forelder utfra kjærlighets- og omsorgsevne. I et fritt og likestilt demokrati er lover bygd på slike innsikter med på å uttrykke et tolerant menneskesyn.
Det er ikke bare tiden, men også den moderne etikken som har løpt fra moralfilosofen. I en tid der menneskenes evne til omsorg og kjærlighet for hverandre settes i sentrum mer enn deres seksuelle legning, klassetilhørighet eller utdannelsesnivå, i et slikt samfunn har Monsen kritisert , tenkt og levert bakstreversk filosofisk kritikk.
For den moderne etikken er for komplisert til å analyseres med gamle moralbegreper. Men Fritt Ords jury er gamle nok til å huske Monsens lange karriere som offentlig tenker. Akkurat som Friele er gammel nok til å huske hvordan ille var verst før. For til Frieles emosjonelle reksjon hadde Monsen dette å si; - Friele kan ikke ha tenkt særlig mye! Leser man Monsens iskalde moralfilosofi, er det fristende å si at Monsen kan ikke ha følt særlig mye.
For det er ord som har vært Nina Karin Monsens metode. Filosofisk og vitenskapelig legitimerte, men like fullt iskalde nådeløse ord. Hun har meninger som mange sier seg enig i, hun mestrer i tillegg å uttrykke folkemeningen på en særdeles slem måte som for andre til å ane mer enn bare toppen av isfjellet.
Som for eksempel i Dagbladets nettmøte nylig, der en innsender spør henne som om det er en allmenn sannhet; - Hvorfor er homsene så full av hat? Kanskje pga selvhatet? svarer Monsen

Au!
Monsen vet hvor det gjør mest vondt, og selv om det skulle være så sant som det er sårt så velger Fritt Ords prisvinneren å faktisk si det på det mest drøye og brutale måten.
Det grøsser nedover ryggen når Monsen snakker. Hun kunne vært en glitrende stuntreporter for Otto Jespersen. Men problemet er at æreskrenkelsene hennes er verken satire eller ironiske. De er bare til å le av. Det er frittalenhet det. Men hvem bryr seg så lenge det er "sant" og legitimert gjennom kritisk tenkning ? LLH bryr seg. Friele bryr seg. Og Fritt Ord brydde seg med 400 000 kroner og statuettt.