Vold i vestens resepsjon

SHABANA REHMAN GAARDER
Aftenposten torsdag 14 mai

INDISKE JENTER i IT-hovedstaden Bangalore blir angrepet av nasjonalsjåvinister, som aksjonerer med vold mot det de kaller illojalitet hos indiske kvinner. Unge kvinner er blitt jagd ut av barer, klærne deres er blitt revet av og mennene de var sammen med er blitt mobbet. Hvordan vil det indiske, sekulære, flerreligiøse demokratiet India angripe denne situasjonen?
Enkelte populistiske indiske politikere har støttet denne lynsjestemningen. I et land der kvinner har ofret alt i troens navn, enten det var å hoppe lojalt på bålet etter sin ektemanns død som «sati», eller det var å akseptere å bli gitt bort til grådige svigerfamilier, som senere ikke tok fem øre for å kaste bensin på svigerdatteren, for så å hente inn ny brud med ny medgift. I et slikt samfunn er det en ufattelig grov fornærmelse mot hele kvinneslekten å bli beskyldt for illojalitet.
Vestens resepsjon.
Outsourcing er blitt århundrets ord i India. Javisst er landet nå kjent som hele Vestens resepsjon. Men de har knyttet verdensøkonomien tettere sammen, og en hel ny generasjon av kvinner som er økonomisk selvstendige er etablert. De er iPhone-tastende jenter, som er smarte og utdannet nok til å designe sine egne applikasjoner, og samtidig administrere internasjonale bedrifter. De har egne kule hjemmesider, de ser opp til sexy lettkledde bollywood- idoler, som skinner på internasjonale røde løpere, og jentene selv er attraktive på arbeidsmarkedet. Frie, oppegående jenter, som selv vil definere hva det betyr å være selvstendig indisk kvinne i 2009.
Det er slike kvinner ekstremistene angriper. Pøbler har funnet nok støtte og mot til å åpenlyst true unge kvinner til å gå tilbake til kinder, küche und kirche.
Utnyttes og foraktes.
Det begås også organisert kriminalitet mot indiske kvinner som søker mot likestilling og liberale liv. De blir systematisk oppsøkt, lurt inn i romanser, utnyttet og brukt. Den naive drømmen om frihet og kjærlighet, den samme drømmen som Bollywood selger som opium til folket, blir deres undergang. Ikke så forskjellig fra det som skjer i Øst-Europa, der de lokkes inn i trafficking. Lignende episoder har skjedd med jenter i flerkulturelle miljøer i Oslo. Liberale kvinner oppsøkes, utnyttes og foraktes.
Hendelsene i Bangalore gir global gjenklang. Offentlig sjikane og lynsjing. Jeg kjenner det igjen fra Oslos gater, da fremmede menn, kun fordi de hadde samme tro eller etnisitet som meg, ga seg selv myndighet til å ta fra meg min bevegelsesfrihet. Senest for et par år siden, i Brooklyn, ble jeg beordret til å kle meg mer «passende» av folk som skjønte hvor navnet mitt stammet fra. Det eneste som hindret disse menneskene fra å behandle meg som deres egen dørmatte, var at jeg oppholdt meg i et fritt land. Jeg var for ung til å reagere på hendelsene i Oslo. Det som skjedde i Brooklyn derimot, reagerte jeg på. Jeg skrev om det.
Folk lever vestlige liv stort sett over hele verden, der de får mulighet til det. I Irans skjulte partystuer, i Pakistans rike overklassehjem. Foran landsbyens eneste TV, brukt som kino. Flyktninger drukner utenfor grensene til Europa, i jakten på et vestlig liv.