ISLAM PORNO

Kjære journalister, ikke ring meg neste gang dere ønsker å høre «hva det muslimske miljøet» mener. Dere kan risikere å få et svar.
SIST UTE VAR VG, de skrev om irakskfødte Noor som vi kanskje skulle få oppleve naken i realityserien Paradise Hotel. De ringer meg for å høre hva «folk i det muslimske miljøet» mener om Noors avkledde deltagelse.
–Jaha? Hvorfor det? Hvis hun stiller opp gjør hun vel det fordi hun og er med i et TV-program på dets egne premisser. Ikke fordi hun ønsker å ta et oppgjør med islam med mindre det står noen med Koranen i den ene hånd og en kniv i den andre og truer henne? spør jeg.
–Nei da...men Sara Azmeh Rasmussen...brente jo hijaben...8. mars vet du...
– Hva har Sara med Noor å gjøre? Du tror at toppløs soling i et realityprogram med en innvandrer er neste skritt etter at en annen har brent hijab?
–Øh nei, men det er jo kvinnesak...
–Konstruerer du ikke en islamdebatt?
–Jo, men vi konstruerer jo debatter i mediene...
–Jeg har ingen kommentar til dette. Jeg reagerer på at Noor plukkes ut fordi hun ikke er blond og ateist, og dermed skal klippes ut og limes inn i en konstruert og farlig debatt om islam. Det er ingen som spør menn som løper rundt i badebuksen om det er «mannesak». Så hva er greia? Jeg legger sint på og lurer på om jeg har PMS eller bare en naturlig overreaksjon på komplett idioti.
Dagen etter er det et hovedopplag i VG: Noor sier at hun ikke forstår at hun er blitt gjenstand for islamoppslag, hun er jo ikke praktiserende muslim engang, og nå tror hun at dette oppslaget kan gjøre det verre for henne.
Hva tenker VG om det? Det er kanskje litt mye eksotisme, «fremmed» religion og iraksk babe å holde styr på?
Islam-debatten er for enkelte gravalvorlig og for andre helt uinteressant. Men en ting er sikkert: Den er i ferd med å forme vår offentlige debatt som handler om moderne og tradisjonelle verdier. I den skinner også medienes puritanskhet og kikkermentalitet gjennom i «konstruerte» islamdebatter. Og nei, det er egentlig ingen kvinnesak.
Kvinnesak, vet dere hva det er? Det er i hvert fall ikke når sensitive debatter og folks liv lekes med i sensasjonsdekningen. Å konstruere en gærning, eller et helt miljøs reaksjon på en hvilken som helst nakenbabe, kun fordi hun ikke er etnisk norsk – før reaksjonen i det hele tatt har inntruffet – er ikke bare dårlig journalistikk, det er dårlig tabloidjournalistikk.
Hva oppnår man? Utenom å gjøre et helt miljø til gisler i en debatt de helt sikkert trenger, men ikke på falske premisser. Jeg sier dette fordi jeg selv har opptrådt avkledd, forsvart meg mot drapstrusler og angrep, og ønsket en dyptpløyende debatt om religion, sjåvinisme og frihet. Men å plukke ut unge mennesker i deres søken etter berømmelse som en levevei, og henge dem opp som målskiver for islamske fundamentalister, er en vulgarisme jeg ikke støtter.
Tøffe riddere går til kjernen, tabloide kåtinger løper etter pupper med Koranen som oppslagsbok.
Å kaste seg over realitykjendiser for å lage en «islam undertrykker kvinner»-sak, er så nær Hallo i ukens journalistparodi at selv talibanere ville fått seg en god latter.
Så kjære journalister, ikke ring meg neste gang dere ønsker å høre «hva det muslimske miljøet» mener. Dere kan risikere å få et svar.