For lukkede dører

Det har vært et tappert folk som har slått ring om sin egen rettsstat gjennom ti uker. Selv om det har vært et helvete.

 I sentrum satt en oslomann som har latt smil etter smil falle, som sviende saltflak på åpne sår. Vi har tålt. Vi har ristet på hodet. Vi har ikke visst om vi skulle le eller gråte. Og vi har gjort begge deler.

For denne rettssaken skulle gjennomleves. Men det siste ordet, det skulle han ikke få. Derfor marsjerte ofre og pårørende ut da Breivik skulle få ordet på den aller siste rettsdagen.

De vendte ham ryggen. Breivik talte for lukkede ører. Fordi de visste at det bare er én ting som holder Breivik oppe. Og det er å spre sin propaganda.

De ugyldiggjorde ham. Og det er hans såreste punkt. Derfor har han ikke villet bli stemplet som utilregnelig.

Breivik er både terrorist og aktivist

Han sa også at det er kritisk hvis han ikke fikk lest opp hele sin forklaring i starten av rettssaken. Men hvem vil innfri en massemorders dypeste ønske?

Når vi lukker ørene, avskriver vi ham. Ja, det kan vi gjøre i dag. De ordene vi ville skulle bli stående til sist, var ofrenes og pårørendes. Dem alt dette har handlet om. Men tar vi Breiviks ord og putter dem inn i mørket, så blir disse ordene enda mer mystiske og tiltrekkende for Breiviks målgruppe.

Han har sagt at han ville gjort det igjen. Han er kapabel til hva som helst, hvis det tjener hans formål. Også det å oppføre seg pent.

Breivik er både terrorist og aktivist. Aktivisme er ikke bare å være aktiv, det er også å aktivere andre.

Noe av det første Breivik sa i tingretten, var: – Jeg er skribent og arbeider fra fengselet. Han korrigerte dommer Arntzen, som hadde sagt at han var uten arbeid.

Vil han få mulighet til å gå ut med ordene sine?

Alle er opptatt av hva hans fremtid som fange blir. Men jeg er også opptatt av hva som er hans framtid som skribent og aktivist?

I hvilken grad vil han nå ut med ordene sine? Vil han få gi intervjuer? Vil han kunne brevveksle med folk som vil videreføre tankene hans? Vil han få lov til å gi ut bok?

Redaksjonene i landet vårt vil kanskje ta ansvar. Men hva vil utenlandsk presse og forlagsbransje gjøre? Spørsmålet om Breivik noen gang kommer ut på gata igjen har blitt reist mange ganger.

I tillegg må vi spørre om han vil være i posisjon til å distribuere tankegodset sitt, i kraft av den ytringsfriheten som skal gjelde alle?

Vi vet at han allerede nå brevveksler. Breivik er en mann som tar inn informasjon og sprer den videre for å skape frykt.

Det gjorde han også i sin siste kommentar i retten. Vi kan ikke sette et menneskes ord i fengsel. Derfor må vi legge merke til hva han sier.

Vi må lytte og avmystifisere

Når man ugyldiggjør noen, så vokser det et raseri og det oppstår farlige allianser med andre som føler seg ugyldiggjorte.

Et slikt raseri har jeg også møtt i min innboks. Et slikt raseri skal ha ikke-voldelige ventiler. Derfor må vi lytte. Og avmystifisere.

Men det er ikke Breivik som skal bestemme når vi skal lytte, og hvordan vi skal lytte. Det er ikke han som setter dagsorden.

Det var det som var viktig å få markert i dag da de pårørende forlot salen.

De er åpne for å tenke annerledes

Jeg har fått flere tilbakemeldinger i de ti ukene jeg har rapportert fra rettssal 250.

Noen har brent seg fast, og kommer til følge meg i arbeidet mitt. Det er fra foreldre med psykisk syke barn, det er fra dem som føler at de har falt utenfor det norske samfunnet, og fra dem som jobber med mistilpasset norsk ungdom.

Det er fra høyreekstreme som ikke vil bli sammenlignet med ham. Jeg har svart dem, tatt deres følelser på alvor, og de har vist meg at de er åpne for å tenke annerledes. Både om sitt eget liv og det samfunnet de føler at de har problemer med. Så lenge de blir hørt.

En blind fanatiker

En blind fanatiker fortsatte å snakke etter at mange forlot salen. Han snakket til latter og humring. Jeg ler ikke av Breivik. Replikkene hans er gjennomtenkte. Han har planlagt å si ting som vil treffe forskjellige målgrupper.

Forakten for den amerikanske tv-serien "Sex og singelliv", var rettet mot antifeminister. Breivik er ikke alene om å forakte akkurat denne serien.

Jeg har selv blitt kontaktet av rasende unge menn, som ikke reagerer på porno generelt, men på en serie som viser økonomisk og seksuelt selvstendige kvinner. Det får det til å renne over for dem.

Breiviks forakt mot fargede norske borgere som representerer Norge i Melodi Grand Prix, var rettet mot nasjonalsjåvinister.

Vi har en presse som omtaler fargede nordmenn som nordmenn når de vinner OL-gull. Men når fargede nordmenn er kriminelle, omtales de av politiet og pressen som «innvandrere» eller «utlendinger».

Propagandist med folkedypet som mål

Breivik vet hva han gjør når han omtaler spesifikke fenomener i populærkulturen med forakt. Dette var veloverveide ord fra en propagandist med folkedypet som mål.

Uansett hva Breivik måtte mene om demografi, islamisme, norsk kultur og krigens rettsoppgjør, så har hans handlinger for alltid ødelagt for hans budskap. Det skjønner ikke terroristen.

Tonje Brenna sa at ungdommen lurte på hvorfor avisene ikke skriver at det kommer til gå bra igjen?

Jeg tar oppfordringen hennes, og sier: Det kommer til å gå bra. Vi er alle overlevende. Og vi kommer aldri til å glemme. Derfor kommer dette til å gå bra.

Shabana Rehman kommenterer 22.juli-rettssaken for nrk.no