Wednesday, June 15, 2011

Fra fødsel til fengsel - et diagnosemaraton

En av de store effektene av 22. juli-terroren er at nærmest alle etater og sektorer i dette landet evaluerer seg selv og sin mer eller mindre vellykkede rolle i denne saken.
– Hva er det vi har fått i hus? var det første de spurte seg på Ila fengsel da Randi Rosenquist ble bedt om å observere Breivik.
I rettssal 250 løper det nå et diagnosemaraton. Mens hovedpersonens mentale forsvar fortsetter å kjempe for å bevise sin tilregnelighet gjennom politisk fanatisme.

Hvilken diagnose er det de krangler om?
Jeg følte meg ikke helt kompetent til å slå opp i verken grønnboka eller blåboka, og slo derfor opp i Store Norske Leksikon:
«Paranoid schizofreni er en form for schizofreni som gjerne rammer personer i 30-årsalderen og eldre. vrangforestillinger ved klar bevissthet er nøkkelsymptomet. Selvhenføring i betydningen av at hendelser omkring en oppfattes og forklares som relatert til egen person er regelen, selv om det for andre virker fullstendig uforståelig. Det kan også foreligge kommanderende eller truende stemmer, men det kreves ikke hallusinasjoner for at diagnosen skal stilles.»
I min leting etter et svar jeg kan forstå tenker jeg at dette passet vel fint? Men nei da. Det er et lite land.

En innertier

Forfatteren av denne definisjonen i leksikonet er nemlig Ulrik Malt, læreren til begge sakkyndigparene, nå også kjent som fjerndiagnostiker.
I vitneboksen forkastet han nettopp denne diagnosen, og innførte to nye på strak arm. Da jeg hørte Malts forklaring, tenkte jeg også: Ja, dette var en innertier.

Norsk rettspsykiatri har forvirret dommerne og resten av nasjonen.
Det er helt avgjørende for rettens evne til å felle en dom i denne saken at rettpsykiatrien nærmest evalueres mens rettssaken pågår.
På dette stadiet i prosessen er det rettpsykiaterne som grilles.
I Breiviks 33 år lange livsløp, fra fødsel til fengsel, i en velferdsstat som vår, vil nesten alle etater og sektorer ha vært i berøring med ham.
Alle må gå i seg selv. Hvis ikke vil disse spørsmålene for alltid hjemsøke oss:

Hva skapte ham? Hva var det som ikke stanset ham?

Vil rettssaken til syvende og sist bringe oss noe nærmere et svar? 

Alvorlig syk

Tilregnelig eller ikke, så vil denne rettssaken etterlate et inntrykk av at Breivik på en eller annen måte er alvorlig syk.

Og det som har skremt oss med denne saken er hvor stort ødeleggelsespotensiale ett enkelt menneske kan ha.
Gir rettssaken oss innsikt i hvordan vi tidligere kan oppdage et liv på vei mot en slik ufattelig avgrunn som det Breivik har havnet i? 
Det finnes ikke den terrorberedskap i verden som kan beskytte oss mot et menneske som klikker fullstendig. Derfor må terrorberedskap også omfatte det å oppdage og behandle psykisk sykdom tidlig.

– Synes synd på ham

Ikke mange dager etter 22. juli sa en AUF-er «jeg synes synd på ham».
For i tillegg til de 77 mennesker som ble drept, mistet også en annen nordmann livet den dagen. Det er tragedien Breivik.
Kunne samfunnet forhindret Breiviks undergang? Det er et like viktig spørsmål som: hvordan kunne hans terror vært forhindret .
Breiviks hjerne følger fortsatt det voldelige programmet han la inn i harddisken sin. Selv etter å ha sittet i isolat så lenge. Selv etter at han er avkledd, dissekert og gjennomsøkt fra han ble pågrepet og helt fram til i dag.
Der et normalt menneske ville ha knekt sammen for lengst er den overbeviste fanatikeren Breivik så syk at han holder motet oppe. Breiviks mot er hans sterkeste symptom.

No comments:

Post a Comment