Tapre pårørende og ungdommer satt i salen og hørte på Breiviks forklaring i retten i dag.
Gjerningsmannen satt og fortalte detaljert, omtrent uten avbrytelser. Det var en verdig stillhet i rommet. Av respekt for de døde.
Et taust skrik kjentes likevel i hele nervesystemet, da Breivik ikke kom på navnet til sitt første skuddoffer. Aktor Bejer Engh svarte, med det som opplevdes som et ildfarget vått blikk, men rolig stemme: «Berntsen, het han».
Den største trusselen
Det skjedde noe da hun sa det. Ingen teknisk omtale eller forsøk på forretningsmessig tale kunne krenke ofrenes menneskelighet etter denne setningen.
Berntsen, het han.
Han som døde først, han ble valgt først fordi gjerningsmannen anså politimannen Trond Berntsen som den største trusselen. Engh lot ikke Breivik gå videre uten å huske navnet hans.
Og vi visste hva som kom nå.
En så tilsynelatende følelsesløs forklaring av 69 drap rystet oss sterkt, men de røde øynene til aktor, hennes ro og direkthet, i møte med en forklaring som skar seg inn i hjertene, gjorde oss sterkere, selv om sorgen og smerten veltet opp.
Det som kunne blitt en teknisk gjennomgang av hendelsesforløpet den skjebnesvangre timen på Utøya, ble stoppet av hvert eneste offers navn, som steg opp i minnet vårt. De menneskene de var. De ansiktene vi ble kjent med.
Ungdommen som hadde funnet et felleskap. Gnisten til unge mennesker som brukte sommerferien til solidaritet.
De ble levende for oss, med setningen: «Berntsen, het han.»
Ikke lenger et tall i rekken
Nå skal de døde og de skadde personliggjøres igjen, de er ikke lenger et tall i rekken eller Breiviks «mål». Han har sittet i retten i dag og fått forklare seg fritt om fraværet av egne følelser. Og brukt ord om de døde, knyttet til sin virtuelle krig, og rystet en hel verden med sin språkbruk.
I sitt hode erklærte han krig mot hele det norske samfunnet. Han delte dem inn i kategorier, ga seg selv et mandat, og la opp den dødelige strategien.
Anders Behring Breivik må være det mest ensomme mennesket på planeten i dag. Ensom, men ikke alene. Breivik var omringet av den norske rettstaten. Han var beskyttet av den norske rettstaten.
Ingen raseri
Det var ingen som ga ham sitt raseri. Ingen viste drapsmannen den bekreftelsen han ser ut til å forvente. Hatet han har sett for seg.
Han ble spurt hvorfor han bruker så teknisk språk, og får snakke fritt om at det ikke er mulig for ham å bruke et normalt språk om forbrytelsen sin. Jeg beskytter meg selv, tillater han seg å si.
Det var varslet at dagen i dag skulle bli tøff, ingen kan likevel forberede seg på noe slikt. Garvede journalister som har dekket kriminalitet i flere tiår, forteller at de ikke har sett noe lignende.
Og det er i denne retten, som beskytter rettighetene til mennesket Breivik, at han skal stilles til ansvar for hvert eneste drap.
No comments:
Post a Comment