Breiviks æresunivers

Skal vi forsøke å forstå hvordan Breivik tenker? Folk flest sier nei. Samtidig sier alle at dette må aldri skje igjen. Og skal vi forhindre det, kan det kanskje være nødvendig å se verden fra hans hode innimellom i denne prosessen. Bare på den måten kan vi gjenkjenne nye Breiviker og bekjempe dette tankegodset

Han drepte sine egne. Like ufattelig som at fedre dreper sine døtre i tusentall på verdensbasis, i ærens navn.

Akkurat som vi ikke kan fatte at en far dreper sin datter, er det ubegripelig at en ung nordmann dreper sine unge uskyldige medborgere.

Æresdrapets anatomi

I min leting etter hva som motiverte Breivik, har jeg oppdaget paralleller til æresdrapets anatomi. Æresdrap innebærer blant annet det ubegripelige at en far henretter sin egen datter. I frykt for familiens sosiale død, som følge av dommen fra fellesskapet.

Faren gir seg selv mandat til å drepe. Når han dreper sin «ulydige» datter, som han tror truer hele slektens sosiale eksistens, ved å ta æren fra familien, er han hellig overbevist om at han gjør det eneste rette.

Da viker empatien, selv hos en far, overfor sitt eget barn. Ufattelig. Og da fremstår faren i retten like uanfektet som Breivik gjorde, da alle navnene på hans ofre ble lest opp.

Derfor kan også den følelsesløsheten hos Breivik, som av psykiatere blir begrunnet med hans narsissisme, ha en ekstra og annen dimensjon.

Æresdrapets mekanisme. Og frykten for utslettelse, hvis vi skal legge det Breivik selv sier om sine motiver til grunn. Hans folks utslettelse.

Hvis noen forteller deg at din etniske gruppe er utsatt for en systematisk utrenskning. At myndighetene og pressen er med på dette. At det er en bestemt fremmed religion og en statsmakt som er ute etter deg. Og du finner flere klare tegn for det i virkeligheten, da er du, hvis du har anlegg for det, i gang, og på vei mot drapets retorikk.

For som Breivik selv spurte I retten: Hvis alt dette er sant, hvorfor er det jeg har gjort ulovlig?

Paranoid univers

Æresdrapsmannen følger lover han mener er hevet over samfunnets juss og etikk. En slik person vil ikke anerkjenne domstolen.

Hensikten er så opphøyet at den helliger alle midler. I et paranoid hode. I dette fordreide universet, påberoper Breivik seg nødrett.

Han sier at norske kvinner som ligger med muslimer eller andre ikke-europeere kan drepes. De er forrædere og en skamplett i Breiviks æresunivers. De fornærmer hans innbilte folks ære.

Selv om mange er lettet over at det ikke var militante islamister som sto bak 22. juli, så er vi like fullt sjokkert over at det var en nordmann, en av våre egne, som skjøt sine egne unge landsmenn.

Breivik viste til «lasermannen» i Malmö, som skjøt mot innvandrere.

Men det Breivik gjorde på Utøya, ligner mer på det faren til svensk-kurdiske Fadime Sahindal gjorde i Stockholm.

Han skjøt sin egen unge datter i ansiktet. Og fortrakk ikke en mine I retten.

Det demokratiske samfunnet fordømmer Fadimes far, men han vet at han har sympatisører. Det er Breivik overbevist om at han også har.

Shabana Rehman Gaarder kommenterer rettssaken mot Anders Behring Breivik for NRK.no