En kjærlighetsmur mot bestialiteten

Gjerningsmannen har ikke fått noen talerstol. Breivik følte seg aldri som en del av samfunnet, og med det han gjorde og det han står for, har han meldt seg ut for alltid.

Men terroren hans fortsatte i sal 250 denne torsdagen. Verbalt klarte Breivik å vekke mer frykt og avsky torsdag, enn tidligere i rettssaken.

Nøkternt og forretningsmessig gjorde han rede for hvilke navngitte personer han planla å drepe, men ikke fikk tatt, hvilke mål han vill sprenge, men ikke fikk sprengt, av mer eller mindre praktiske årsaker.

De ellers så fattede journalistene som dekket dette torsdag, var tydelig rystet og ute av balanse etter å ha hørt at de selv var så direkte mål for Breiviks terrorplaner. Og de vet at det er en mann med gjennomføringsevne.

Breivik er fortsatt i stand til å vekke frykt. Torsdag ble det for første gang etter at rettssaken startet, sagt av en av advokatene. Denne mannen er farlig. 

Må se uhyret i menneskenaturen i øynene

Denne mannen, som vi ikke fatter er vokst opp midt iblant oss i Oslo, viser ikke bare en bunnløs mangel på empati når han går til angrep.

I retten torsdag viste han også den totale hensynsløshet overfor skadde, pårørende og andre som ble rammet av terrorangrepet hans, og fikk sårene sine revet opp på nytt.

Vi er beskyttet mot Breiviks fysiske terror nå. Men ikke mot de terroriserende ordene hans, så lenge han får forklare seg i retten. Hva skal vi gjøre for å verne oss mot dem?

Vi må ikke vike blikket, vi må se uhyret i menneskenaturen i øynene. At Breivik legger fram alt i en tilsynelatende rasjonell og forretningsmessig stil, gjør det hele mer uhyrlig. 

Grusomme, men nødvendige detaljer

Denne verbale terroren skal ikke lamme nasjonens oppgjør med massedrapsmannen. Vi skal nå, med våre tårer, med våre opprevne sår, samle all vår tapperhet, samle alle våre krefter og la retten få gå sin gang, med sine grusomme, men nødvendige detaljer.

Det blir verre på fredag sies det, men det er dessverre ikke sikkert det blir den verste dagen. Vi må forberede oss på mer. Vi må forberede oss på vitneavhørene og på obduksjonsrapportene, bare for å nevne noe.

Vi må stole på kjærligheten som ligger i landets ryggmargsrefleks når katastrofen rammer. 

Dere er heltene

Når obduksjonsrapportene på de 77 drepte legges fram i rettssalen, kommer vi kanskje til å lage et nytt rosehav, denne gangen rundt Oslo tinghus. Som en kjærlighetsmur mot bestialiteten. Som en omfavnelse med varme roser. Det skal skje i mai. Den måneden vi skal feire landets uavhengighetsdag, 17 mai.

Mai blir en smertefull måned i rettssalen, men vi skal vi stå sammen. Vi skal gjøre dette. Vi skal gjennom dette.

Kjære dere som ble direkte rammet den 22. Juli, og som under Breiviks forklaring torsdag fikk sårene revet opp igjen: Vi tenker på dere. Og vi skal være med dere helt til sårene gror, for det skal de. Det står en mann i rettssalen, tydelig blendet av sin egen heroisme. Men det er dere som er heltene. Det ser hele verden.

Jeg fikk dette diktet av en anonym innsender, og vil dele det med dere.

En ganger 77

Vi gråter igjen
Høyt og ute av takt
inne i oss
Smell og skarpe skudd
høres svakt
i fra det som var

Vi gråter igjen
av det lavmælte
og ufattelige
9 måneder
smadret
På første dag

Vi gråter igjen
For våren
ble tatt fra oss

Vi gråter igjen
Vi gråter for dere

Shabana Rehman kommenterer 22.juli-rettssaken for NRK.NO